I dag er Avtjerna et ubebodd skogsområde i Bærum. I fremtiden kan det romme 30.000 innbyggere, 15.000 arbeidsplasser og bli Europas første plussby.

Forestill deg en by hvor du aldri er mer enn 200 meter fra marka eller fem minutter fra togstasjonen, og som produserer mer energi enn byen bruker. Et bærekraftig sentrum i marka som skal fungerer som en pilotby for uttesting av ny teknologi, energiproduserende bygninger og selvkjørende transport.

Sollihøgda plussby kan oppnå statusen som Europas første plussby med de riktige samarbeidspartnerne, miljøengasjerte og fremsynte politikere og med togstasjon på Avtjerna.

2700 mål ubebygd land
30.000 innbyggere
15.000 arbeidsplasser
Under 5 minutter til jernbane-
stasjonen, uten bruk av privatbil
22 minutter fra Oslo S
12 nabolag med egen identitet
Aldri mer enn 200 meter til marka

 

Å bygge en helt ny by fra start gir i enorme muligheter. Her vil det ikke finnes gammel infrastruktur som hindrer utvikling av nye måter å tenke by på. Det vil være fritt frem for at innovative utviklere, utbyggere, næringsliv, det offentlige og innbyggere kan skape en smart og bærekraftig by sammen.

For å nå FNs klimamål trenger vi å tenke drastisk nytt om hvordan vi bygger og lever i byene våre. I fremtidens byer skal vi ikke bare produsere nok energi til å dekke eget forbruk, vi skal produsere mer. I tillegg er boligpresset i Osloregionen høyt, og fortsetter å vokse: Ifølge SSBs beregninger vil vi trenge 100.000 nye boliger de neste 15 årene for å møte Osloregionens befolkningsvekst. Utviklingsområder langs jernbanen er prioriterte satsings- områder, og 46.000 personer skal ha bosatt seg i slike områder frem mot 2046. Mange av disse vil kunne bo i Sollihøgda Plussby.

Konsulentselskapet COWI har på oppdrag fra Avtjerna Grunneierforbund utviklet en byvisjon med formål om å formidle områdets potensiale innenfor bærekraftig og smart byutvikling. COWI har her lagt frem de bymessige grepene og foreslått løsninger for hvordan den nye byen kan utvikles fra 2026 hvis den nye togstasjonen på Ringeriksbanen vedtas å etableres på Avtjerna.

– Et bylaboratorium for bærekraft, teknologi og utvikling
 – Pilotby for bruk av selvkjørende kollektivtransport
– Egen kollektivtrasé for selvkjørende minibuss
– Lastebilfri by hvor all varetransport skjer gjennom mikroterminaler i utkanten
– Delingsøkonomi og sirkulærøkonomi som grunnverdier
– Gjenbruk av masser fra infrastrukturprosjekter i Bærum kan redusere
klimagassutslipp med 35-50.000 tonn CO2-ekvivalenter

 

GRØNN MOBILITET

Vi befinner oss i et starten av revolusjon i transportsektoren, hvor fossilfrie, selvkjørende kjøretøy vil endret måten vi tenker på mobilitet. Historisk – og i dag – har boligbygging og næringslivsutvikling blitt planlagt og plassert etter hvor gatene og veiene ligger. På Sollihøgda skal transportmetodene med størst samfunnsnytte og minst klimaavtrykk prioriteres først.

En hovedveiakse avsatt til selvkjørende minibuss vil gå gjennom samtlige nabolag og sikre en miljøvennlig, støyfri og rask rute direkte til toget. Det lengste strekket fra nord til sør i en separat trase for selvkjørende biler vil ta 4 minutter og 30 sekunder med en hastighet på 40km/t. Den gjennomsnittlige reisetiden vil ligge på rundt 2 minutter.

I tillegg kommer ekspressvei for sykkel og fotgjengere, som sikrer at en aktiv hverdag og folkehelsen settes høyt. Dette bygger også oppunder Sollihøgda plussby som en markaportal, hvor turistforeningens egne hytter Kleivstua, Kikutstua og Løvlia kun ligger en skitur unna.

DEN PRODUKTIVE BYEN

Med bakgrunn i samfunnsøkonomiske modeller er det mulig å regne ut et anslag på hvor mye samfunnet vil tjene på at arbeidsmarkedet i Oslo blir større. COWI har regnet ut produktivitetsgevinsten for Sollihøgda plussby med 30.000 innbyggere. Verdiskapningen i Norge (BNP) vil øke med over 70 millioner kroner årlig dersom Sollihøgda plussby realiseres i henhold til denne visjonen. Det gir en nåverdi på 1,4 milliarder over 40 år.

 

PLUSSBYEN GIR OVERSKUDD

Sollihøgda plussby kan bli et av verdens fremste kompetanseområder innen smart og grønn teknologi. Dette kan realiseres ved å tilrettelegge for at universiteter og høyskoler kan lokalisere relevante fakulteter til Sollihøgda plussby, sammen med miljøorganisasjoner, tekniske bedrifter som utvikler systemer for fremtidens byer og en videregående skole med bærekraft som spesialitet.

En startup village hører også hjemme på Sollihøgda, som kan bli kraftsenter for utvikling av bærekraftige smartbyløsninger, der utviklingen skjer i et samarbeid mellom kommunen, akademia og forskningsinstitusjoner, organisasjoner, store etablerte selskaper og små gründervirksomheter.

I Sollihøgda plussby har vi mange svar, men langt fra alle. En del av visjonen er derfor å skape en bred samarbeidsplattform hvor innovasjonsmiljøer, utviklere og forskere møtes for å finne løsningene som driver Sollihøgda i pluss.