Togstasjon for Ringeriksbanen på Avtjerna i Bærum muliggjør realisering av miljøprosjektet Sollihøgda plussby – og ivaretar Osloregionens fremtidige behov.


Avtjerna ligger midt mellom Sandvika og Sundvollen, sørøst for Sollihøgda, og er et ubebygd område på 2700 mål som er satt av til å være et fremtidig utbyggingsområde i Bærum.

Avtjerna er ett av fem prioriterte boligutbyggingsområder i Bærums kommuneplan for 2017-2035. Kommunestyret vedtok 25.01.17 at reguleringen av Avtjerna fremskyndes dersom det etableres en togstasjon på Ringeriksbanen der. Dersom stasjonen ikke bygges, forskyves Avtjerna til fremtidig reserve for boligutbygging etter 2040.

I Nasjonal Transportplan (NTP) ble det i juni 2017 vedtatt av Stortinget at jernbanestasjon Avtjerna skal vurderes i det videre planleggingsarbeidet med Ringeriksbanen. Dette kom med i NTP etter en innstilling fra Transport- og kommunikasjonskomiteen tidligere på våren.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets skal fastsette planprogram for Ringeriksbanen i 2017. Planprogrammet beskriver hvordan reguleringsplanen skal utarbeides. Det er først når ett eller flere forslag til reguleringsplan er utarbeidet at interessenter kan kommentere på konkrete forslagene til Ringeriksbanens trasé og stasjoner. Reguleringsplanen fastsetter dette og gir grunnlag for byggestart. Det er i en statlig plan som skal vedtas av statlige myndigheter.

Denne nettsiden har som formål å formidle områdets potensiale innenfor bærekraftig og smart byutvikling. Konsulentselskapet COWI har utviklet byvisjonen, de bymessige grepene og foreslått løsninger for hvordan den nye byen kan utvikles fra 2026 hvis den nye togstasjonen vedtas å etableres på Avtjerna.

En kommune og region i sterk vekst

Bærum er en av de kommunen i landet med sterkest vekst gjennom de siste 70 årene. På én generasjon (1950-1975) vokste befolkningen med om lag 50 000 personer. Befolkningen er nå på 122 000 og veksten er på nærmere 1,7 prosent. Bærum er et sted mange vil flytte til – og et sted hvor det er mulig å bygge en by som er smartere og mer bærekraftig enn alle andre byer i Norge ettersom vi starter på bar bakke.

Den regionale veksten forventes å fortsette. Folketallet i Oslo og Akershus kan øke med 350 000 de neste 20 årene. Behovet for boliger, arbeidsplasser, rekreasjonsområder og gode transportløsninger vil øke. Utfordringene krever løsninger på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

Føringer fra Bærum kommuneplan 2017-35

Videre følger utdrag fra Bærum kommuneplans arealdel 2017-35:

Utfordringsbildet for Bærum er sammensatt og preget av klimautfordringer, befolkningsvekst og vedvarende utbyggingspress, stort kommunalt investeringsbehov og økt transportbehov. Samtidig skal vekst, utbygging og urbanisering gjennomføres og balanseres med hensyn til bærekraft, stedsidentitet, vern av naturmangfold og vern av kulturminner og kulturmiljøer.

 

Klimaklok utvikling

Arealpolitikken er et av kommunens viktigste virkemidler for å sikre en bærekraftig og klimaklok utvikling. Riktig lokalisering og utforming av boliger, næringsvirksomhet og infrastruktur er avgjørende for å begrense energiforbruket og redusere utslipp av klimagasser.

[…]

Utbyggingsmønster og transportsystem må sammen fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Økt fortetting gjør at sikring av grønnstruktur og tilpasning til klimaendringer blir en stadig viktigere oppgave i planleggingen.

 

Bærekraftig transport

Gjennom Stortingets vedtak av klimaforliket og gjeldende Nasjonal transportplan (NTP) er det besluttet en nasjonal målsetning om at veksten i personbiltrafikken skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette ligger til grunn for alle byområdene som er aktuelle for bymiljøavtaler.

[…]

For å dette målet kreves klar prioritering av myke trafikanter og kollektivtransport. Foreliggende data om reisemiddelfordeling i Bærum viser at biltrafikkens andel av den totale transporten øker. Da det er en sterk sammenheng mellom tilgang til parkering og transportvalg, foreslås enkelte innstramninger i parkeringsnormen, spesielt knyttet til arbeidsreiser.

 

SOLLIHØGDA PLUSSBY KAN BIDRA TIL Å REALISERE DENNE POLITIKKEN

For å nå disse målene kreves et paradigmeskifte innen by- og transportplanlegging. I Norge har vi siden etterkrigstiden planlagt byene våre med et sterkt fokus på rask og trygg framkommelighet for bil. Å flytte dette fokuset over til myke trafikanter og kollektivtransport er krevende, og vi trenger et pilotprosjekt som går foran og viser hvordan dette kan gjøres.

Sollihøgda plussby kan bli en pilot for hvordan:

  • Moderne teknologi kan bli premissgivende urbant design i tidlig fase.
  • Sirkulærøkonomi danner grunnlaget for nullutslippssamfunnet – og bidrar til et plussenergiregnskap
  • Byutvikling ikke går på kompromiss med hensynet til kulturminner og kulturmiljøer i eksisterende kollektivknutepunkt.
  • Fortetting ikke ødelegger gode kvaliteter for bomiljøer og byområder.
  • Riktig lokalisering av boliger og arbeidsplasser kan minske transportbelastningen.
  • Hovedtyngden av persontrafikken skjer med kollektivtransport, sykkel og gange.
  • Det kan være både høy tetthet og høy kvalitet på arealer både innendørs og utendørs.