Bærum kommune vil få et stort masseoverskudd i årene fremover grunnet en rekke store samferdselsprosjekter. Gjenbruk av massene i Sollihøgda plussby vil kunne gi reduserte klimagassutslipp fra transport av massene på 35 – 50 000 tonn CO₂-ekvivalenter sammenliknet med disponering av massene utenfor kommunen.
ØKT GJENBRUK OG GJENVINNING AV MASSER
Store samferdselsprosjekter som blant annet Ringeriksbanen, E18-utbyggingen og Fornebubanen, vil de neste 15 årene generere et betydelig masseoverskudd i Bærum. Overskuddet er anslått å være i overkant av 13 millioner m³.
Disse massene er verdifullt råstoff hvis de brukes riktig. Dette innebærer at massene må brukes på steder hvor det ellers ville være behov for tilførsel av masser, og ikke deponeres kun for å bli kvitt massene. Planering av byggefelt, fundamentering av veier og terrengarrondering vil være god bruk av slike masser.
Utbygging av Sollihøgda plussby vil ha behov for masser, og bruk her vil dermed være en god nyttiggjøring av massene. Lorangmyr ved Avtjerna, som ligger innenfor området for Sollihøgda plussby, er godt egnet som mottak for videre gjenbruk og gjenvinning av massene.
TRANSPORT AV MASSEOVERSKUDDET I BÆRUM
Transport av tunge masser medfører en miljøbelastning i form av klimagassutslipp, og i tillegg vil man få ulemper som lokal luftforurensning, partikkelutslipp, støy og slitasje på veier. Det er derfor viktig håndtering av massene skjer så nært uttaket som mulig.
Anslått mengde masseoverskudd i Bærum, er på 3,5 millioner m³ fra Ringeriksbanen, og knapt 10 millioner tonn masser fra andre samferdsels- og infrastrukturtiltak.
Transport av de drøyt 13 millioner m³ overskuddsmassene i Bærum tilsvarer totalt nærmere
900 000 lastebillass.
REDUSERTE KLIMAGASSUTSLIPP VED LOKAL HÅNDTERING AV MASSENE
For å synliggjøre fordelene ved å håndtere massene lokalt, har vi sett på klimagassutslippene ved å kjøre massene til andre aktuelle disponeringsområder enn Avtjerna.
Forutsetninger for beregningene:
Gjennomsnittslast per bil: 15 m³
Gjennomsnittsvekt per bil m/last: 40 tonn
Utslipp – kg CO₂/tonn/km: 0,107 (kilde: SimaPro)
Masseoverskudd Ringeriksbanen: 3,5 millioner m³.
Masseoverskudd “Andre infrastrukturtiltak”: 9,74 millioner m³.
For alle beregningene er det tatt utgangspunkt i 70 % av massene.
- Transport av masser fra “Andre infrastrukturtiltak” til Drammen Havn
Disponering på Avtjerna i forhold til Drammen Havn fører til et redusert klimagassutslipp på om lag 30 – 35 000 tonn CO₂-ekvivalenter.
Differansen i transportlengde er 17,5 km, regnet ut fra Sandvika. - Transport av masser fra Ringeriksbanen til Drammen Havn
Disponering på Avtjerna i forhold til Drammen Havn fører til et redusert klimagassutslipp på om lag 20-25 000 tonn CO₂-ekvivalenter.
Differansen i transportlengde er 34,5 km, regnet ut fra Rustan. - Transport av masser fra Ringeriksbanen til Lakseberget i Sandvika
Disponering på Avtjerna i forhold til Drammen Havn fører til et redusert klimagassutslipp på om lag 5 000 tonn CO₂-ekvivalenter.
Differansen i transportlengde er 7,5 km regnet ut fra Rustan.
På basis av dette, anslås det at gjenbruk av massene i Sollihøgda plussby vil kunne gi reduserte klimagassutslipp fra transport av massene på 35 – 50 000 tonn CO₂-ekvivalenter sammenliknet med disponering av massene utenfor kommunen.
MOTTAK OG BEARBEIDING AV MASSER OG SENERE RESSURSSENTER FOR SIRKULÆR ØKONOMI VED AVTJERNA
Lorangmyr er i utbyggingsfasen egnet som område for mottak og bearbeiding/gjenvinning av masser fra Bærum.
I en senere fase kan man se på muligheten for å etablere et ressurssenter for sirkulær økonomi på stedet. Prinsippet for sirkulær økonomi er å holde ressursene så lenge som mulig i økonomien.
Bygg- og anleggsavfall utgjør en stor gruppe avfall hvor det settes høye krav til materialgjenvinning. Det er behov for finne gode områder for å utnytte disse ressursene, og også ivareta muligheten for gjenvinning av de nye produkter gjennom forbedret produktdesign.