Sollihøgda plussby vil gi en produktivitetsgevinst på over 70 millioner årlig. Dette gir økt produktivitet i Osloregionen på over 1,4 milliarder i nåverdi med en beregningstid på 40 år, med fire prosent diskonteringsrate. Dette er beregnet med kun to togavganger i timen. Med økning i frekvensen avganger vil verdien bli betydelig høyere.
Metodikk for de samfunnsøkonomiske beregningene
Store arbeidsmarkeder er mer produktive en små. Dette skyldes i hovedsak tre ting; samsvar, læring og deling.
Med samsvar menes bedre match mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet. Med mange bedrifter er det lettere for en arbeidstager å finne den arbeidsplassen der hen får benyttet egenskapene sine best mulig. Og på samme måte er det lettere for en arbeidsgiver å ansette en som passer perfekt til oppgaven når det er mange arbeidssøkere. I sum gjør det at det blir bedre treff mellom sysselsatt og bedrift, noe som gir høyere produktivitet.
I store arbeidsmarked skjer læring raskere enn i små. Det skyldes flere formelle og uformelle møteplasser mellom fagfeller, og et større faglig miljø. Kanskje enda viktigere er det at man bytter jobb hyppigere i store arbeidsmarkeder. Det oppleves kanskje ikke positivt for bedriftene når de mister ansatte, men i sum gjør denne flyttingen at kunnskap beveger seg hyppig mellom bedriftene. Og denne økningen i arbeidsmarkedets totalkompetanse gir høyere produktivitet.
Offentlige goder deles av flere i store arbeidsmarkeder. I tillegg vil store arbeidsmarkeder gi større undermarkeder, og vi får stor grad av skreddersøm i tjenestene som tilbys bedriftene. Denne spesialiseringen gir opphav til produktivitetsgevinster.
Slike effekter kalles gjerne agglomerasjonseffekter, og er del av det netto ringvirkninger.
Forutsetninger for agglomerasjonseffekten
I beregninger av samferdselstiltak rundt store arbeidsmarkeder beregnes slike agglomerasjonseffekter som en del av de samfunnsøkonomiske beregningene. Både produktivitetskommisjonen og finansdepartementets perspektivmelding peker på byenes høye verdiskaping som viktig for å opprettholde velferden i samfunnet. Det er derfor viktig at vi planlegger storbyområdene på en måte som øker produktiviteten, både når det gjelder samferdsels- og arealpolitikken.
I beregningene av agglomerasjonseffektene, altså effektene på produktiviteten av et større arbeidsmarked, har vi benyttet følgende forutsetninger:
- Antall sysselsatte i Sollihøgda plussby: 15.000
- Antall bosatte: 30.000
- Togforbindelse fra Avtjerna gjennom Bærum til Oslo S
- Både antall sysselsatte og bosatte i Norge er konstant, så vi forutsetter at de som flytter til Sollihøgda plussby ellers ville ha bodd i øvrige Akershus eller Buskerud. Antallet er tatt proporsjonalt med størrelsen til de respektive kommunene
Samferdselstiltak endrer bosettingsmønstre
I de fleste nytte-kostanalyser av samferdselstiltak tar man utgangspunkt i SSB sine befolkningsframskrivinger, og beregner nytte på grunnlag av dem. Men et område som får forbedret transporttilbud vil bli mer attraktivt å flytte til, og norske kommuner har som strategi å fortette rundt kollektivknutepunkter.
Derfor blir befolkningsveksten og passasjergrunnlaget rundt nye togstasjoner høyere enn det som ligger som grunnlag i beregningene i både trafikkmodellene og nyttekostanalysene, og det fører til en systematisk undervurdering av tiltakenes effekt.
Det hender nyttekostanalyser og trafikkberegningene tar inn endringer i befolkningen, men da endres kun bosettingen internt i en kommune. Det er ytterst sjelden at det modelleres inn befolkningsendringer mellom kommuner i tradisjonelle analyser, selv om det åpenbart vil skje ved større utbygginger.
Ved beregninger av nytte-kostanalyser av stasjon ved Avtjerna må det gjøres en bredere analyse på hvordan tiltaket påvirker flyttemønstre på det sentrale Østlandet.
Grønn og smart mobilitet endrer måten vi beveger oss i og bruker byen
Tradisjonelle samfunnsøkonomiske analyser får heller ikke alltid med seg skift i hvordan vi beveger oss. Spesielt i Oslo er kollektivandelene i sterk vekst, noe modellene ikke alltid klarer å vise.
Med den teknologiske utviklingen innen mobilitet og adferdsendringene som skjer ved bedret kollektivtilbud og bedre tilrettelegging for bildeling, vil ikke tradisjonelle transportmodeller uten videre kunne modellere fremtidens trafikk.
Sollihøgda plussby vil tilrettelegges morgendagens mobilitet, og vil tilrettelegge for en helt annen måte å forflytte oss på enn det gjøres i dagens byer. Derfor vil tradisjonelle trafikkmodeller, og dermed tradisjonelle nytte-kostanalyser, ikke kunne gi riktige analyser uten å tilpasses fremtidens mobilitetsformer.